Jeg burde egentlig ikke røpe det. Kunne holdt det hemmelig og plukket alt selv. De fleste jeg har snakket med har vært overbevist om at det ikke var noen vits i å sjekke engang.
Vi trodde det selv også. Etter den varme, tørre sommeren var spådommen at soppen kunne vi glemme, i hvert fall på Østlandet. Men vi syntes vi måtte gjøre et forsøk likevel. Det er tross alt noe av det morsomste og koseligste vi gjør: å trekke i turklærne og dra med oss hver vår soppkurv på vår form for jakt.
Vi hadde ikke de største forhåpningene da vi la ut litt seint etter middag i går kveld, akkurat så seint at vi visste vi fikk dårlig tid i forhold til både kveldsmørke og legging av barn. Vi hadde maks to timer på oss, men her skulle ingenting være uprøvd. Og skulle du sett: premien kom allerede på parkeringsplassen. En stor, perfekt steinsopp, fast og ruvende, førte til spontan eufori og en iver som instantant føk fra nærmere null til tusen.
Riktignok var det skrint med skogens gull (kantarell), selv på det faste, store plukkestedet vårt, men til gjengjeld: ah, steinsopp. Flere av dem. Fra de lytefrie små, så feilfrie at de er perfekte til carpaccio, til de store og enda uskadde som er et helt måltid i seg selv. Går ikke an ikke å bli lykkelig av det.
Den lille turen ble til en fin kurv med sopp det var en fryd å rense. Så ikke en eneste mark i noen av prakteksemplarene.
Og nå kommer helga og greier. Det blir nok noen turer til. Skal tross alt ha nok til både soppsuppe, risotto, pizza, byggotto, viltgryta og fredagsbiffen, eller hur? Bare å trekke i turbuksa, altså.
God tur! Mer om soppturene våre her: Gratis lykke!
PS! Ikke plukk sopp du er usikker på. Oppsøk eventuelt en soppkontroll nær deg.
PS! Tips til hva du kan bruke soppen til finner du her:
Mai Eckhoff Morseth 