Du har på deg krone i dag fordi du har bursdag. Jeg vet at du er veldig stolt. Du rekker å bli sju år før du blir skolejente, og du har ny kjole. Det er 29. juni 1984. Det er mange ting jeg skulle ønske du visste.
For det første, at du egentlig gjør så masse riktig. Selv om du snart møter en jente som har veldig tykt og langt hår, mye lengre enn deg, og kulere klær. Når man begynner i første klasse er det veldig viktig å ha langt og tykt hår og fine klær, men sånn kommer det faktisk ikke alltid til å være. Og du er fin, du også, akkurat som du synes selv på dette bildet.
Om litt kommer du til å skrive et dikt som blir lest opp på juleforestillingen og som kommer i skoleavisa. Det er jo kjempebra, for du er bare førsteklassing og har skrevet et helt dikt. På rim. Og ikke vært redd for å vise det fram.
Jeg er veldig stolt av deg.
Kjære Mai (13)
Selv om du smiler og har tidsriktig grorudpalme med tjukkstrikk som matcher genseren, så vet jeg at du har det veldig vondt inni deg.
Nå har du ingen venner som sier til deg at du er bra nok, og hver dag går du på skolen og skal bevise at du fortjener en plass i verden, til tross for at du ikke er så sikker på det selv. Ingen rundt deg forteller deg at du kan klare ting, så du har begynt å synes du er dum, selv om du får bedre karakterer enn jentene som ler av deg og følger etter deg hjem og putter katten din i en plastpose som de knyter igjen og henger på dørhåndtaket, slik at du kommer hjem til dødsangsten til det eneste som betyr noe for deg, der katten spreller hjelpeløst mot inngangsdøra.
Nå har du lært deg at du får være mest i fred om du kan være frekk tilbake. Dette kommer du snart til å bli veldig god til. Det er jeg lei meg for, fordi jeg vet at du trenger mykhet i livet ditt. Snart kommer du til å lære deg at gutter er snillere enn jenter. Det betyr at du endelig kan ha noen å være sammen med, men at dette må man også betale for. Jeg vet at om ett år blir du kalt for hore, selv om ingen har kysset deg. Jeg er så lei meg for det.
Kjære Mai (16)
Nå har du blitt stor og tøff. Du er god til å være frekk, og det er ikke lett å plage deg lenger. Jeg er fortsatt lei meg for mange ting. Jeg er lei meg for at du vet at noen tar bilde av deg her, for at du holder inn magen selv om du er mer enn tynn nok, og jeg er lei meg for at du ikke snur deg og smiler til fotografen. Du er på Madeira. Egentlig var det ikke dette bildet jeg ville vise av deg, men det fantes ikke så mange flere. Du har jo brent dem alle. Akkurat som du brente skoledagbøkene som du brukte så masse tid på, dagbøkene og diktbøkene. Ingen vil vel bli ledd ut, og alle vet at det ikke er bra å vise følelser.
Kjære deg.
Jeg skulle ønske jeg kunne holde rundt deg, Mai, og fortelle deg det jeg vet i dag.
Egentlig var du bra nok hele tiden. Du var ikke penest, eller best, men du var nok. Du trengte ikke å gjøre deg så hard, du trengte ikke å selge deg så billig.
Du trengte ikke å tilfredsstille alle andre hele tiden, løpe rundt etter anerkjennelse og aksept uten å kjenne etter hvordan du hadde det. Du trengte ikke vise de uferdige brystene dine til gutter, eller bli med hjem til jenter som ikke var snille mot deg. Du trengte ikke ta til takke med noen som bare ville bruke tid sammen med deg for egen vinnings skyld.
Du har en jobb å gjøre nå, Mai: Du må si det videre. Til datteren din, som er bare litt større enn du er på bildet i toppen her, og til alle andre, fordi ingen lever helt enkle liv. Faktisk! Du, du har kommet så langt nå. Du er sterk nok, og det din tur – fordi alle vet at nå kan du.
Jeg er stolt av deg fremdeles, og vi fant ut av det til slutt.
Les også:
Mai Eckhoff Morseth 
❤️
LikerLiker
❤❤❤
LikerLikt av 1 person
Mai, bravo! En godt skrevet tekst, nådeløst ærlig og sterk. Jeg blir lei meg, jeg kjenner meg igjen, og jeg smiler av stolthet over at du nå ser det selv, det veldig mange rundt deg har sett hele tiden. Jeg har bare beundret deg i noe over ti år, og dette innlegget gjør ikke beundringen noe mindre. Jeg kjenner ingen andre som er så ærlig som deg, heller ingen som våger å si det høyt som du gjør nå. Applaus og varm, lang klem. På begge sider!
LikerLikt av 1 person
❤️
LikerLikt av 1 person
❤️
LikerLikt av 1 person
Godt skrevet! Kjenner meg igjen i mye her.
LikerLikt av 1 person
Kjære, flotte Mai. Dette innlegget burde være pensum på alle skoler fra barnetrinn og oppover. Tenk hvor mange som sliter med de tankene du har opplevd. Tenk hvor mange som kanskje kunne endre på sitt selvbilde ved å lese disse kloke og modige ordene fra en som har slitt, men som har klart seg usedvanlig bra senere i livet. 👍❤️
LikerLikt av 1 person
Modige Mai❤
LikerLikt av 1 person
Modig innlegg ❤️🙏🏻
Dessverre kjenner jeg meg igjen så alt for godt.
LikerLikt av 1 person
Takk kjære deg ❤️
LikerLikt av 1 person
Klem til den sterke tøffe storesøsteren min.
Hilsen Amund
LikerLikt av 1 person
Kjenner meg igjen i historien din, modig av deg ❤️
LikerLikt av 1 person
Hei!
Dette var både tøft og imponerende å lese. Jeg har fulgt deg på insta i lengre tid fordi jeg bare liker deg. Du er vakker, tøff, tør å være deg og dyp. Du har en utstråling som bare har truffet meg. Å jeg slutter ikke å imponeres, for å si det sånn. Heldig de som har en sånn kjæreste, mamma, bonusmamma, ja, rett og slett bare ha deg i sin omgangskrets!
Jeg har ikke for vane å bli så personlig på sosiale media, men kjente at dette var viktig å få sagt!
Fortsett å være MAI😊
Hilsen Sissel
LikerLikt av 1 person
Så fantastisk hyggelig å høre. Og så masse fint det sier om DEG at du tar deg tid til å fortelle meg dette! Tusen takk, Sissel!
LikerLiker
Åh jeg kjenner meg igjen i det du skriver og hvor mye jeg angrer på at jeg aldri fortalte noe til foreldrene mine, skammen var alltid der. Nå kan jeg bare veilede mine egne fire barn at hvordan man skal være mot andre og hvis noen gjør noe mot dem at de skal kunne fortelle meg det! Samt har tro på seg selv og hva som kjennetegner en god venn!
LikerLikt av 1 person
Fineste, sterkeste, modigste, rauseste Maien min! ❤️
LikerLikt av 1 person
For en flott tekst Mai! Den sier mye om ansvaret vi har for våre barn. Ting blir lettere å ta innover seg når de blir satt i perspektiv på denne måten.
LikerLikt av 1 person
Nå ble jeg utrolig lei meg, for nå husker jeg altfor godt hvordan det var. Takk for god tekst, jeg ble veldig rørt. Formidler budskapet ditt hver dag til datteren min og ber stadig engstelig for at hun skal føle det sånn. Verden er tøff, men vi blir også tøffere.
LikerLikt av 1 person
For et fantastisk menneske du er, Mai. Fra hjertet: Jeg digger deg ❤
Håper du har fått en genuin unnskyldning fra de verste, spesielt de som hang katten din på døra. Hvis ikke er de fremdeles søppelmennesker per definisjon. Hvordan kan mennesker være så onde? At de er i stand til å gjøre slikt mot et dyr er ille nok i seg selv, men at de gjorde det for å rive ned deg er så dobbel hjerteløshet..
Du er i alle fall suksessrik og vellykket slik jeg ser deg nå, og det har du nok alltid vært ❤
LikerLikt av 1 person
Kjære Thea, tusen takk. Jeg er brennsikker på at du er fantastisk også!
LikerLiker
Mai.allerede i 1993 tenkte jeg som din norsklærer at du har en språklig nerve som er til å leve av. Pennen din er erstattet med p.c. ,men nerven er der.
LikerLikt av 1 person
Kjære, KJÆRE Olav Arneberg. I 1993, og sannsynlig lenge før (og etter) det, var du en spesielt god norsklærer, og en ditto mann. Du var en inspirasjonskilde, oppmuntring og støtte for meg og garantert mange andre, og ordene dine har levd sammen med meg i alle årene etterpå og skal heldigvis fortsette med det. Ydmykt takk for at du tok deg tid til å lese meg nok en gang – uten rødpenn – og å svare meg.
LikerLiker
Jeg ligger her og griner mellom de små jentene mine. Jeg låg egentlig å søkte etter noe godt, noe håp tror jeg. For alt hva jeg var slipper meg ikke løs. Jeg var i bursdagsselskap til den minste jenta idag og jeg er ikke noen andre enn meg selv for tjue åra siden. Jeg er fortsatt så grenseløs ukomfortabel med hva som var meg og er meg, midt blant alle de jeg vokste opp med. Så uflidd, så usikker, så usminka, så stille, så lite likt. Jeg griner for noe i det du skrev er meg og alt jeg gjorde og jeg klarer ikke å rette opp alt. Og så skrev du sånne ord, som får meg til å tro at noe kan endres, ikke alt, bare litt, inni meg. Selv om alt er flokete og hvem jeg er her aldri kan endres.
LikerLiker
Ellinor, så fint og sårt du skriver der mellom jentene dine. Du trenger ikke å endre den du har vært. Men du kan lære deg å elske og tilgi den Ellinor du var for 20 år siden og gi henne oppreisning, og å ta henne med deg videre inn i en fremtid der dere begge er gode nok. Du kan gjerne sende meg e-post privat om du vil. Klem fra Mai
LikerLiker
Veldig bra, Mai! Teksten rørte -og røsket i noen strenger som fikk meg til å huske litt hvor vanskelig barn- og ungdommen er. En sterk påminner i forhold til hvor viktig det er å bygge opp barnas selvfølelse ! Lykke til videre med bloggen. Følger deg 🙂
LikerLikt av 1 person
Oi, dette traff meg midt i hjertet! Tårene renner… din historie er veldig lik min egen, men det var godt å lese! Jeg pleier aldri kommentere, men nå bare måtte jeg…
Jeg har en datter på 7 år, og passer hele tiden på å fortelle at hun er bra nok, det er kjempe viktig.
Tusen tusen takk for at du delte denne historien!
LikerLikt av 1 person