Stikk hodet frem!

Ydmykt takk til alle som har lest, delt og kommentert mitt brev til meg selv, og for alle gode ord. Mange synes jeg er modig. Det er hyggelig. Noen har skrevet til meg at de skulle ønske de torde å fortelle historiene sine. Det blir jeg også glad for. Og litt lei meg.

Dette innlegget er til deg som ofte kjenner at du ikke tør.

Til deg som synes det er tryggest å være den de andre forventer, slik at alle har det behagelig, bortsett fra deg. Til deg som lar være å si hva du mener, for å bevare den gode stemningen. Til deg som holder inne selv når du egentlig kunne og kanskje burde sagt noe.

Jeg har lyst til at du skal vite et par ting.

For det første, og dette er veldig viktig, at verden er stappfull av grenseløst bra mennesker som kommer til å like deg, kanskje til og med bedre enn de gjør fra før, om du tør å åpne døra di. Om du tør å stikke hodet fram og si fra om hvem du er.

For det andre, at du kommer til å få det bedre. Å stå rett i ryggen og åpne munnen, det er skummelt selvfølgelig, men deilig. Jeg har skrevet om åpenhet før – og de som kjenner meg vet at jeg har lav terskel for deling. Grunnen er på mange måter egoistisk. Fanken heller, åpenhet, det er jo helt gratis terapi! Og du kommer nesten garantert til å få høre at du ikke er alene. Man er sjelden det.

For det tredje, at de som ikke liker deg og tåler deg og takler deg, dem er det ikke så innmari farlig med. You simply can not win them all.

Det fjerde er litt vanskeligere, for det er litt strengt, men her er greia: Du må legge bort bitterheten. Den gjør ingenting for deg, og den er faktisk også slitsom for andre.

For meg går sårbarhet og styrke hånd i hånd gjennom livet. De mest interessante menneskene jeg vet om har sterke historier som de våger å dele. Og de er mennesker som vil framover og videre, som vil løfte og forbedre. Folk som går mot lyset. Jeg er omgitt av kjærlighet. Og av ekthet. Og av positiv kraft. Det unner jeg alle.

Så jeg synes du skal vurdere å stikke hodet ditt fram. For her er jo du, i verden, denne ene gangen. I et liv som kan bli til nesten hva som helst, og hvor bare du bestemmer. Og hvorfor skal egentlig du gjemme deg?

Jeg tror du er bedre enn du viser fram. Jeg tror historiene dine er spennende. Jeg heier på deg. Og jeg lytter gjerne til deg.