Bra folk

Jeg ble mobbet på skolen. Ikke hele skoletiden, men i noen viktige år i starten av ungdommen (som jo nå såvidt er bak meg). Det var fryktelig, og det var ensomt. Dette er ikke et innlegg om det.

Dette er et innlegg om alle dere smarte, snille, varme, rause mennesker som skyver hverandre frem, nyter hverandres egenart, ler med hverandre, heier på hverandre og gleder dere over hverandres ulikheter. Kontrasten blir så stor til alle dere, fordi jeg husker noe annet.

Dette er et innlegg til de menneskene jeg har rundt meg i dag. De kloke, varme menneskene med de snille øynene og de store ordene.

Det er et innlegg til, blant andre, damene på bildet over her. Bildet er tatt med mobilen på en hotellseng i Danmark en bakfull søndag for noen år siden. På hotellsenga ligger et knippe med ganske slitne, men lykkelige damer. Man kan ikke egentlig unngå å kjenne lykkerus når man er del av noe så fint som vi er. I jentegjengen min står vi oppå stolen og holder taler til hverandre, til vill applaus og en del tårer. Jeg har ikke ord for betydningen av det i livet mitt.

Og så er dette er et innlegg til deg som som fortsatt synes det er for langt mellom bra folk. Deg som bøyer hodet, snakker lavt og håper ingen vil legge merke til deg og svakhetene dine akkurat i dag. Du tror du ikke duger, men du tar feil. Hold ut! For de bra folka finnes, og du kan og skal finne dem. Vær selv en med store ord og snille øyne, så kan du ikke unngå å ende opp blant dem.

Stol på meg: de rause og gode vinner til slutt. Alltid.

Hilsen Mai, 38