De hellige båthelgene

«Nei, så hyggelig! TUSEN takk for invitasjon! Men vent litt. Lørdag, sa du? Øøøøø…»

Jeg beklager på forhånd: Fra og med nå og de neste fem, seks månedene kan du rett og slett ikke regne med verken meg eller skippern.

Det er båtens feil. Hele sommerhalvåret blir vi sosialt kastrerte på grunn av den gamle plastbalja. Helt frivillig. Det kan nok være vanskelig å forstå om man ikke er båtfrelst, men det har seg altså slik: Vi har lengtet oss sjuke etter båten hele vinteren, og nå som gradestokken viser rødt, blir vi rett og slett litt koko. Vi. Må. På. Båten. Det er ikke det at vi ikke liker deg. Helt sant. Kall det heller en midlertidig hjerneskade.

Vi har holdt ut et helt halvår med eksosfarget snøslaps, regningsbunker, vekkerklokker og dager som bare har dagslys i tre kvarter, fordi vi i det stille har bedrevet nedtelling. Vi har ventet. Og ventet. Og ventet.

På dagen som nå straks er der, hvor vi skal stå på brygga og se båten varsomt bli plassert på sjøen, der både den og vi hører hjemme. Vi drømmer om å tøffe utover fra båtplassen uten å vite helt sikkert hvor vi skal dra. Å finne et svaberg vi kan grille på og en solnedgang som matcher rosévinen. Å sovne til bølgeskvulp og våkne tidlig av at sola varmer så kalesjen må av. Å runde av et iskaldt morgenbad med kaffe og la saltvannssveisen tørke i sola.

I drømmene er sommeren evig og fridagene uendelig mange. I virkeligheten er det som kjent ikke helt sånn. Livet er fullt av ting som skal gjøres. Møter som skal holdes, dugnader som skal gjennomføres, bursdager som skal feires, fotball som skal spilles, sanger som skal øves inn. Hagearbeid, pressekonferanser, jobbturer. Kanskje har man til og med venner og slektninger man har lyst til å treffe.

Det er bare det at det krasjer med noe som for båtfrelste er helligere enn den den heilage gral, og det er Tid På Båten. Jeg skjønner at jeg virker utrolig kjip når jeg drar på det Hver. Eneste. Gang noen foreslår at vi skal finne på noe en helg mellom april og september. Men det er ikke personlig! Jeg lover. Det er bare det at:

Det er ikke deg. Det er oss. Oss og båtsjukan. Men vi liker deg fortsatt, så her er et forslag: besøk oss til sjøs. Vi ELSKER båtbesøk. Vi kan by på svært begrenset med plass, men vi kompenserer det med den beste utsikten du kan tenke deg, og selskapet til noen innmari lykkelige idioter.

Eventuelt inviter oss på en onsdag.

Hilsen Sosialt Tilbakestående

Les også:

Har: båt. Har ikke: penis. Velkommen til båtturen fra helvete!

Dra til sjøs!

Kjære Frida!

Lagre

Lagre