Noen ganger har vi faktisk bare luft i magen.
Som ung alenemor, nedkjørt av sykdom, stress og dårlige erfaringer, ble en slektning av meg på 80-tallet sendt på kurbad for å komme til hektene igjen. Der fikk hun næringsrik mat, medisinske bad og fred og ro i noen uker, før hun ble sendt hjem igjen.
– Og det var akkurat det jeg trengte, forteller hun. Etter å ha stirret på havet i noen uker, var hun sterk nok til å ta fatt på hverdagen og livet sitt igjen.
Kurbadet var i sin tid løsningen på alt, fra whiplash til bekkenløsning. Hvor ble det egentlig av det?
De fleste har en gang kjent på følelsen av å lengte seg vekk fra problemene sine for en stund, drømt om hjelp til å få skuldrene ned og blikket opp. Spør du en utslitt person hva som ville vært det beste som kunne skjedd dem, er svaret gjerne: Gi meg en pause. Ta meg vekk litt, la meg få slappe av. Derfor var kurbadet så flott. Et pausested du kunne dra til og puste ut.
Jeg hører ikke om noen som er på kurbad i 2019. Men jeg vet om mange som sliter med helsa. Vi har diagnoser for alt. Det er skremmende enkelt å tilegne seg et sykdomsstempel, kanskje er det ikke mer enn en Facebook-test som skal til. Lettrørt? Høysensitiv. Hodepine? Allergisk mot mobilstråling. Lei deg? Deprimert. Sjenert? Sosial angst. Luft i magen? Matintolerant.
Ifølge Folkehelseinstituttet tror over en fjerdedel av oss at vi har reagerer på vanlige matvarer, til tross for at bare fem prosent av oss faktisk gjør det. Når livet blir for mye, leter vi etter feil. Helst fysiske feil, for da er det ikke vår skyld. Det er den forbaskede kroppen vi ikke rår over, som svikter. Vi forventer og forlanger det problemfrie, og føler oss syke når det ikke er mulig.
Venninnen min er livredd for å fly. Hver gang hun er på en flyplass, løper hun på do minst fem ganger før avgang. Uroen for luftreisen setter seg akutt i magen. Kroppen sier fra når sjelen er i ulage. Vi får hjertebank når vi er stressa, vondt i magen når vi er redde og hodepine når vi får for lite søvn. Kroppene våre er ikke atskilt fra hodet. Heldigvis. Sensitivitet, enten det er for mat eller følelser, er normalt. Vi kommer ikke gjennom livet uten å tidvis ha vondt i kropp og sjel. Men er det av den grunn noe galt med oss? Og hva gjør det egentlig med oss når vi betrakter oss selv som syke?
Å få en medisinsk korrekt diagnose kan redde livet ditt. Å få en tullediagnose på Facebook kan begrense det, og gjøre deg både blakk, overbekymret og feilbehandlet. Noen ganger har vi faktisk bare luft i magen.
Tenk om vi kunne jakte på helse i stedet for på sykdom! Tenk om vi rett og slett kunne oppsøke rekreasjon når vi er slitne, søvn når vi er trøtte og mat når vi er sultne. Dra på tur etter naturopplevelser, mosjon, latterkramper, overskudd, sosiale oppturer og en liten timeout i ny og ne, i stedet for diagnoser? Fordelene er mange, og bivirkninger finnes ikke. Hadde det ikke vært litt deilig?
Og når det blir for mye av alt, kan vi ikke få dra på kurbad, vi også? Please? Vi trenger det mye mer enn sykdomsstempler.
Dette innlegget har også vært publisert på kk.no.
Les også:
Illustrasjonsbildet er lånt fra Pexels.
Mai Eckhoff Morseth 