Til deg!

Dette er en hyllest til deg som går på jobb med kattehår på buksa og har bomma litt med maskaraen.

Det er til deg som ikke blir tatt ut på A-laget. Til deg som ikke fikk den opp den gangen med hun fine. Til deg som rygget rett inn bilen som viste seg å tilhøre sjefen. Til deg som ikke fikk den jobben.

Til deg som veier fem kilo for mye, men som kjenner at det er grenser for hvor lenge du kan leve på grønnsaker og kesamdip.

Til deg som sto på scenen da salen var full og ikke fikk fram et ord, enda så godt forberedt du var.

Til deg som ikke får langpannekaker til å se ut som fotballbaner. Til deg som stryker på oppkjøringa. Til deg som ikke orker å gå på den der store, fancy festen og heller vil sitte hjemme i joggebuksa med gardinene trukket for. Dette er en hyllest til deg som blir litt for sint eller litt for lei deg, eller begge deler.

Til deg som alltid tømmer kontoen før neste lønning og ikke skjønner hvor alle andre får pengene sine fra. Til deg som aldri har naila perfekt manikyr. Til deg som ikke fikk med deg at det var karneval i barnehagen og for alltid bærer med deg bildet av tassen i snekkerbukse omkranset av prinsesser og superhelter.

Det er til deg som snakker før du tenker og ender opp med å såre noen selv om du ikke ville det. Til deg som søler kaffe på den hvite silkeblusen og må gå i møte med sjefen til sjefen med brun flekk på høyre pupp. Til deg som biter negler, er mørkredd og føler deg stressa. Til deg som er ensom.

Jeg heier så inderlig på akkurat deg! Jeg er så vanvittig glad for at du finnes, og for at du ikke er feilfri.

Dette er en hyllest til alt som er sant. Til alt som er ekte. Til alt som er feilbarlig.

Til folk som tør å være folk. Sånne som står opp hver dag selv om de har vondt i brystet, og som møter opp på fotballen selv om de må sitte på benken nå igjen. Dette er faen meg en hyllest til strekkmerker og støvdotter og det hele. Til den usminkede, uvaskete, upolerte og uredigerte virkeligheten der ting noen ganger er på skeive. Der alt ikke bestandig funker.

Til deg som ikke er perfekt. Heldigvis. For ingen rundt deg hadde likt deg bedre om du var uten feil. Tvert imot, i grunnen. De fineste folka jeg kjenner er dem som tillater seg å gå på trynet iblant, og som snakker om det.

Skal ikke du og jeg gå ut i verden i dag og være uperfekte sammen? Eller, om verden blir litt for mye, være uperfekte hjemme i godstolen. Og tenke at det får holde. Vi er jo ikke alene om det.

Heia oss!

Illustrasjonsbilde: Pexels. Bilde av meg: Stilrein selfie med iPhone.

Lagre