Kjære mann av 2017!
Jeg skjønner at du ikke har det lett.
Husker du den gangen det bare var å dra overallen over hodet og traske ut i verden? Slik er det åpenbart ikke lenger.
Nå skal skjegget ditt være veltrimmet, nesehårene frisert, designersportsklærne brukes til hverdags, buksebretten være korrekt, og hvis slipset ditt ikke er i akkurat riktig lengde blir det bare latterlig.
Men som om ikke det var nok: Under moteuken i New York viste Palomo Spain en ny type herremote. Riktignok har jeg jobbet i dameblad i hele min yrkeskarriere, men jeg innrømmer at haute couture primært har interessert meg som kulturfenomen. Det spanske motehuset minnet meg sjenerøst om hvorfor. For nå ønsker de åpenbart at dere menn skal slippe løs mer av deres indre, heroinistiske transe. Likbleke, syltynne og trutmunnede purunge jentemenn med sorgtunge øyne og korsett er bare SÅ 2017, tydeligvis.
Jeg vil legge til at selv om dette trendbildet hadde vært myntet på kvinner, hadde det appellert mindre til meg enn en lavpris-fiskepinne gjør til en Michelin-kokk.
Men det stopper ikke der. Nå har vi også fått motenyvinningen RompHim, en slags oppdatert shortsversjon av onepiece for menn. Plagget, som grunnet sin åpenbart upraktiske utforming har fått en liten luftekanal der tissetrengte moteløver kan slippe junior ut i friluft, kommer i glade pastellfarger og markedsføres som ”ditt nye favoritt sommerplagg”.
Det fineste jeg kan si om dette plagget er at det kanskje kan få menn til å forstå hvor komplisert moten noen ganger kan gjøre det for kvinner å gå på do.
Jeg mener ikke å være antikvarisk. Det er klart vi må være åpne for nyvinninger innen herremote. Det er bare å ta en titt på deltagerne i Donald Trumps tragikomiske kabinettmøte, så innser man jo (i tillegg til at USA er i sørgelige hender) at tradisjonell herreekvipasje fort kan bli kjedelig. Ørten nikkende, aldrende menn i mørk dress, hvit skjorte og stripete slips kan jo få enhver til å lengte etter litt frisk fornyelse. Men kan vi ikke få lov til å sette noen grenser?
Jeg er den første til å støtte ideen om at alle må få bevege seg ut i verden som den eller det de føler seg som. Jeg har bare en liten mistanke om at det er få menn som egentlig føler seg som en RompHim-gutt. Eller som trenger korsett.
Jeg har tilbragt mange nok timer i høye hæler til å vite hvor vondt man får i føttene av det. Jeg har også hatt tilstrekkelig med marerittaktige episoder på offentlige toaletter mens jeg febrilsk har forsøkt å kneppe av meg en buksedress i tide. Det føles ikke sexy. Og hofteholderne dere menn nå ønsker å overta, er et eget kapittel. Kvinnemote kan være latterlig ukomfortabel. Vel hjemme etter en dag i stiletter og klær som strammer pleier jeg umiddelbart å vrenge av meg hele habitten, gjerne for å iføre meg en pysjbukse designet for en mann – det vil si behagelig å ha på seg.
Så hvorfor i all verden skal du, stakkars mann, være nødt til å adoptere vår mangel på komfort? Med mindre du virkelig, virkelig ønsker det selv, da. Da skal vi selvfølgelig dele både kjoler, pumps og øyenskygge. Det er ubehag nok til alle.
Men noen ganger er jeg bare så glad for at det finnes menn med møkk under neglene. Menn med gråsprengt skjegg uten tellekant. Menn som går på butikken i snekkershorts med malingsflekker. Menn uten eyeliner.
Dette er en hyllest til kjæresten min, som pakker med seg fire plagg når vi skal på båttur fordi det er alt han trenger, og som må få beskjed om det når nesehårene har blitt for lange. Dette er en hyllest til faren min. Han eier ikke en deodorant, og skal noe tungt og møkkete løftes, er han alltid kledd for anledningen.
På grunn av disse mennene tillater jeg å føle meg ålreit selv iført joggebukse, og stoler på at jeg er verdt å elske selv om jeg har glemt igjen pinsetten. Ifølge kjæresten min er jeg kjempefin uten sminke.
Det er jaggu han også. Jeg får lett kløe bare av tanken på å se ham buksere seg inn i et blekrosa korsett, og er oppriktig takknemlig for at han lar kajalen min være i fred. Jeg er også innmari glad for at badet stort sett er ledig når jeg skal stelle meg til fest, bortsett fra de fem minuttene han bruker på å dusje.
Så kjære mann, jeg vil du skal vite at om du alltid har lengtet etter et liv i kjoler og pumps, så kjør på. Har du imidlertid IKKE det, slapp av. Vi er fortsatt mange kvinner igjen som synes du er innmari fin i de helt vanlige jeansene.
God motesommer!
Les også:
Bildet i toppen er fra RompHim.
Dette innlegget har også vært publisert på kk.no.
Mai Eckhoff Morseth 
2 svar til “Kjære mann. Dette synes jeg du må få slippe!”