Kjære trendforsker: jeg trenger ikke din hjelp for å føle meg dum. Det klarer jeg helt fint selv!
Blir du av og til temmelig lei av å høre at plagget du akkurat har kjøpt deg, eller stilen du nettopp pusset opp stua i, nå er fullstendig feil? Du er IKKE alene!
Kobber, for eksempel, er nå på vei ut. Synd for alle som akkurat har rukket å skifte ut alle armaturer, lamper og lysestaker. Dere er ikke in lenger, æddabædda! Nå er det nemlig rustfritt stål dere skal ha (igjen)! Og de fleste har vel fått med seg at grått er helt feil nå. Fullstendig ut! Ikke bare er fargen «oppbrukt», du blir også deprimert av den. For å bli et lykkelig menneske, må du ha farger på veggene dine. Så hvis du har hvite eller grå vegger og trodde du var glad, tar du feil. Du ville blitt både lykkeligere og mer trendy med en kjølig blåfarge.
Jeg er blant dem som svidde av noen høvdinger på grå kalkmaling for det som ikke virker MEGA lenge siden, og faktisk er jeg veldig fornøyd med resultatet. Jeg skal jo ikke påstå at jeg aldri er deprimert, men har hittil ikke vurdert å skylde på stueveggen.
Jaså, smiler du overbærende? For du er jo helt upåvirket av trender? Hvis du er en av dem som tenker akkurat det, oppfordrer jeg deg til å finne fram nærmeste fotoalbum, se hva du hadde på deg for 10 og 20 år siden og ta en kjapp vurdering på om du ville ikledd deg det samme i dag. Er svaret ja, tilhører du det (sannsynlig tilfredse) fåtallet. Er svaret nei, tar du rett og slett feil: du er ikke upåvirket av trender.
Det er nemlig vanskelig å være det. Jeg blir også stadig «forelsket» i ting.
Jeg sitter på Pinterest og får overtenning av en rosa velurstol, blir egentlig godt på vei overbevist om at en rosa velurstol vil heve stua, kåken og egentlig hele livet med mange jafs, og glemmer i befippelsen at jeg bor sammen med tre langhårede katter som røyter som uvær og klorer på alt, samt barn som søler tomatsaus.
Du kjenner sikkert til fenomenet: du ser lekre, fotoshoppede bilder av en smellvakker modell som nonchalant krøller seg sammen i sofaen. Alt er helt nydelig. Du vil adoptere stemningen. Du vil være dama, du vil ha alt hun har på seg, noen ganger virker det som det faktisk er T-skjorta til 850 kroner som gjør at hun ser så bra ut. Klart du må ha den!
Jeg har mange sånne T-skjorter. De henger i skapet og venter på en dag jeg føler meg som en nonchalant fotomodell som har tid og lyst til å rigge til en kompleks makeup med sotede øyne for siden å slappe av alene i min egen deilighet. Det er få sånne dager. Innmari få.
Jeg har jobbet i eller med magasiner hele min yrkeskarriere, og gjør det fortsatt, så jeg er selvsagt klar over glasshuset som omgir meg. Jeg står stadig bak artikler som for eksempel «Sjekk ut årets trendfarger» eller «Her er de nyeste kjøkkentrendene». Det jeg derimot ikke står bak (i hvert fall ikke i voksen alder), er artikler som forteller deg at alt du gjør er feil. Sånt orker jeg bare ikke være med på. Hvis du er fornøyd, trenger du ingen «ekspert» til å fortelle deg at du ikke burde vært det.
For her er jo trendenes forbannelse: De påvirker oss, men samtidig sliter de på oss. Og på lommeboka vår. Og resultatet blir gjerne at vi, og hjemmene våre, ender med å se helt like ut. Vet du hva de også blir? Et eneste stort snork. Så kåmmån, folkens. Kan vi ikke bare slappe av litt? Og kanskje ikke høre fullt så ivrig på folk som, helt uten å kjenne oss, vil si at vi er teite. Basert på for eksempel et baderomsarmatur. Kjøpe det vi selv synes er fint, og ikke det en trendforsker med rare briller mener vi burde.
Jeg har jobbet med interiør i ganske mange år nå. Og jeg har sett veldig, veldig, veldig mange hjem, både i virkeligheten og på bilder. Jeg har også sett veldig, veldig mange trender. Jeg har følgende muligens ikke helt overraskende nyhet: De vakreste hjemmene er de minst trendy. De tilhører folk som har tenkt på miljø, natur, arkitektur, kunst, en smule nøkternhet (slæsj: rydding) og ikke minst, sin egen personlighet. Folk som gjør som de vil! De er annerledes, ekte, personlige og evig aktuelle. Trendsetterne følger jo ikke trender. De skaper dem.
Så, kjære deg: jeg lover ikke at stua mi aldri blir blå. Men jeg lover at ingen blir kulere av å gjøre det samme som «alle andre». Og jeg ORKER ikke å høre mer om ting jeg gjør som er FEIL og UT. Jeg er 41 år, og gjør vel for pokker som jeg vil!
Selvfølgelig vil vi gjerne bli inspirert. Det er greit, det. Men vi trenger ikke hjelp til å føle oss dumme. Mest av alt trenger vi å få lov til å slappe av litt. Med et armatur som virker (det vil si at det kommer vann ut av det), og som gjerne varer i mer enn tre år. I en helt vanlig T-skjorte. I den stua vi har.
Takk for meg.
Les også:
Mai Eckhoff Morseth 