Hva gjør du akkurat nå? Og er det bra nok?
Mens jeg skriver dette kunne jeg ha vært på en vernissage, en pressemiddag og en bytur med folk jeg kjenner mer eller mindre godt.
Det er jeg ikke. Jeg sitter hjemme på mitt eget kjøkken iført kosebukse, hører på jazz og skal snart åpne en veldig god hvitvin. Etter det har jeg aldeles ikke tenkt til å gjøre noe annet enn å slange meg ulekkert i sofaen og spise vietnamesiske vårruller.
Jeg er et moderne menneske. Det er du også, siden du leser en blogg, og det innebærer at du og jeg er gode til få ting gjort. Det vil si, hvis du er mann, er du opptatt av å gjøre mye. Er du kvinne, gang det med minst hundre. Du klarer sikkert å gjøre mange ting på en gang også. Sjekke mail og gå på do, for eksempel. Vaske gulv og snakke i telefonen.
Jeg, for eksempel, går aldri tomhendt fra første til annen etasje. Noen ganger klarer jeg ikke å gå opp trappa uten å vaske den. Samtidig er jeg i stand til å ta med meg skittentøy og bortkomne leker. Alt dette kan lekende lett utføres mens jeg snakker i telefon. Det er jo ikke armene som snakker (dette forstår du ikke hvis du er mann, men halvparten av befolkningen vet godt hva jeg snakker om her).
Det er ikke et problem at vi multitasker. Men vi har et problem. Det er helt sant.
Se for deg dette scenarioet: du har en lang busstur foran deg, og så går telefonenen tom for batteri. Blir du rastløs? Hvis ikke, er du god! Vi som er moderne mennesker av 2016, snart 2017, tåler ikke stillstand. Ganske raskt begynner vi å kjenne at minuttene som går er uutholdelig lange, fullstendig meningsløse. Det moderne mennesket kan ikke vente halvannet minutt foran en kaffemaskin uten å hyperventilere. Tiden er jo helt bortkastet!
For vi trenger aktiviteter. Også når vi ikke jobber, støvsuger eller sover, skal tiden vår fylles. Vi vil ikke sitte stille og være. Vi kan det ikke.
Så vi søker opplevelser. Reiser, arrangementer, dumdristige eventyr i Alpene. Vi må ha det! Angsten for å gå glipp av noe har fått betegnelsen FOMO – The Fear of Missing Out. Vi må se verden, hoppe i fallskjerm og realisere oss selv. Hvem i hele verden vil ligge på dødsleiet og kjenne at livet ikke er levd til fulle?
Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann har skrevet et svært interessant debattinnlegg i Politiken om vår higen etter opplevelser. Budskapet? Våg å gå glipp av litt mer! Brinkmann lanserer forkortelsen Jomo: The Joy Of Missing Out.
Det er omtrent på dagen et år siden jeg ble sykmeldt med diagnose stress. Jeg brukte tre måneder på å samle meg sammen etter mange år med utstrakt multitasking, forsøk på å være flere steder på en gang, iver etter å tilfredsstille, oppnå, oppleve. Jeg var den typen som alltid orket, alltid mestret, alltid var glad. Det ble for mye til slutt. Noe av problemet var den velslitte floskelen at jeg aldri var tilstede i meg selv.
Hvis du føler deg truffet, er du ikke alene. Når vi skal gjøre alt (gjerne på en gang) for å kjenne at vi lever, kan vi ende opp med ikke å rekke faktisk å gjøre det. Vi må sitte stille og virkeløse iblant for å vite hvem vi er. Jeg lærer fremdeles. Men jeg blir bedre. Så akkurat nå går jeg glipp av en hel del. Og nyter det.
Jeg vet ikke hva du gjør akkurat nå. Men jeg håper det gir deg noe som kan brukes til noe mer enn å hake av på en bucket list. Og jeg er nesten helt sikker på at det er bra nok.
Jomo, folkens. Skal vi prøve?
PS. Du har tid til å vente på at kaffen din brygges. Den blir nemlig bedre av det.
Foto: Pexels.com
Mai Eckhoff Morseth 
Ett svar til “Hva går du glipp av akkurat nå?”