Streng mamma

Jeg tar sjansen på å kaste ut en brannfakkel: hvorfor er det noen foreldre som ikke prioriterer å lære barna sine vanlig høflighet?

Ifølge husets fire barn er jeg en streng mamma. Det lever jeg ganske greit med.

Jeg er en sånn mamma (og stemor) som insisterer på at barna skal sette skoene sine pent på plass, bære sekken opp på rommet når leksene er gjort, skylle sin egen middagstallerken og sette den i oppvaskmaskinen. Jeg er til og med en sånn som forlanger at podene skal hilse ordentlig og ta folk i hånden, og på at de skal takke når de får noe eller noen gjør dem en tjeneste. Dessuten ønsker jeg at barna skal gjøre det aller meste selv: knyte sine egne skolisser, smøre sine egne matpakker og ta med sine nyvaskede klær inn på rommet. Ikke noe av dette er morsomt, selvfølgelig, og noe av det er til og med vanskelig. Men det er viktig.

Sammen med barna dukker det opp mange klassekamerater og venner hjemme hos oss. Selvsagt legger man merke til hvilke barn som hilser, takker, smiler og rydder etter seg. Samtidig er det vanskelig ikke å notere seg de gangene noen går rett inn, sparker støvlene i veggen og dundrer opp trappa uten å hilse. For ikke å snakke om hvilke barn som spiser med kniv og gaffel og hvilke som bruker hendene og raper ved bordet. Dessverre er det sånn at selv om man har valgt å få barn, elsker man ikke automatisk alle barn. Og dessverre er jeg ikke bedre enn at jeg lett irriterer meg over barn med dårlig oppførsel – men bak irritasjonen ligger en tristhet på de smås vegne. De «vanskelige» barna har selvfølgelig ikke ansvar for sin egen oppdragelse. Men det er de som møter konsekvensene av den. Tenker dere over det, foreldre, når dere godtar den dårlige oppførselen til ungene deres?

Å lære noen enkle høflighetsregler trenger ikke være vanskelig, verken for foreldre eller barn, men det er viktig – og det er noe man må øve seg på. Når jeg insisterer på en del ting (rydd etter deg selv, vær snill mot andre, bli så selvstendig som mulig i verden) er det selvsagt for å gjøre mitt eget liv enklere. Jeg ville ikke orket å konstant rydde etter fire barn som bare gjorde som de selv ville. Men det er min private side av saken. Den andre er rett og slett at jeg ønsker at barna skal bli personer andre liker å være sammen med. Jeg vil gjøre det lett for dem å bli likt.

Astrid Lindgren, som det jo er vanskelig ikke å være en stor beundrer av, uttalte at om man gir barna kjærlighet, kjærlighet og mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv.

Men i dag er nesten alt er tilrettelagt for barna våre, de fleste foreldre har fulltidsjobber, og tiden med ungene er knapp. Det er fort gjort å la seg friste til å se gjennom fingrene med ting og bare «være grei». Naboer og venners foreldre kvier seg for innblanding i oppdragelsen. Kanskje er det ikke så rart at noen ender opp uten god forståelse av hvor «enkelt» det er å gjøre andre til lags. Men kjærlighet uten rettledning kan føre til at barna tror alt er greit. Å ha ansvar og oppgaver er bra for oss. Våre bidrag i hverdagen, de gjør oss til en del av laget, en i teamet, en som betyr noe. Det lønner seg å være snill, hjelpsom og høflig. Det er ikke vanskelig å forstå – men noen må faktisk fortelle oss det. Og det er de voksnes jobb. For blant barna selv, på skolen (og kanskje også i barnehagen) er det noen ganger de slemme som får størst makt.

Vi må tørre å være strenge nok til at barna våre blir ålreite folk. Vi kan være verdens snilleste mammaer og pappaer selv om vi har tydelige regler, og selv om vi stiller krav. Premien er det ungene våre som innkasserer.

Vi er tross alt enkle, vi mennesker. Vi liker folk som er hyggelige mot oss. Vi sliter mer med folk som ikke er det.

Våre til sammen fire håpefulle (vi har to hver) er ute i verden hver eneste dag uten oss. De treffer andre barn og andre voksne og skal samspille med dem, uten at vi har mulighet til å overvåke og korrigere. Jeg kan ikke vite med sikkerhet at de takker for maten når de er gjester uten meg. Jeg kan bare håpe – og gjenta og forklare til det kjedsommelige.

Men jeg skal i hvert fall ha gjort mitt.

Fabulous 4
Disse fire kaller vi gjerne Fabulous Four. Den betegnelsen fortjener de som regel. Men ganske sikkert ikke alltid.

PS. Høflighet lønner seg for voksne også. Mer om det her: Hodet på hoggestabben og her: Gratis glede med glidelås

Les også: En (tross alt ikke BARE) streng mammas bekjennelser. 

Mamma. Men fremdeles først og fremst menneske.

Fabulous 4Lagre

Lagre

Advertisements

84 thoughts on “Streng mamma

  1. Er selv mor til en ungeflokk og tenkte litt som deg en gang; at det er trist å se barn med dårlig oppdragelse og tilsvarende vanskelig å like disse barna.

    Nå er jeg noen barn rikere og noen år klokere, og har lært at dårlig oppførsel, i bla form av manglende høflighet, kan skyldes helt andre forhold en dårlig oppdragelse eller manglende omsorg. Av vår flokk på 5, var den ene et slikt barn du irriterer deg over og fordømmer foreldrene til.

    Hadde jeg bare hatt erfaringene med de andre 4 høflige barna i flokken her, ville jeg kanskje også vært selvgod og fordømmende overfor andres barn og oppdragelse.

    Heldigvis har vi også vært omgitt av kloke venner og lærere som har klart å vise omsorg og raushet. Tross en kaotisk fremtoning i barneårene, begynner gutten å bli en roligere versjon av seg selv som ung voksen.

    Flott at du tilstreber god oppdragelse! Men husk at selv om du treffer barn som fremstår som uhøflige kan det skyldes helt andre forhold enn dårlig oppdragelse. Det siste disse barna trenger er nedlatende holdninger og avvisning.

    Likt av 1 person

    1. Hei! Det er en fin påminnelse, takk skal du ha. Jeg er enig med deg, det er ikke alle som kan lære alt, og de som sliter mest trenger enda mer kjærlighet. Det er helt opplagt. Jeg tenkte nok mest på barn uten særbehov da jeg skrev dette innlegget. Vi må gjøre vårt beste med alle de minste rundt oss.

      Lik

  2. Jeg er en «streng pappa», og min kone går meg en god gang. Barn her i huset må følge det som mange antagelig synes er i overkant strenge regler. Reglene gjelder også for barn på besøk. Det «underlige» er at det er i vårt hjem barna stort sett samles, gjerne i dagevis. Dette gjelder selv om de må rydde etter seg, re sin egen seng, hjelpe til med oppvask, sette skoene på plass, blir vekket kl 10 på fridager osv.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s