En streng mamma!

Jeg tar sjansen på å kaste ut en brannfakkel: hvorfor er det noen foreldre som ikke prioriterer å lære barna sine vanlig høflighet?

Ifølge husets fire barn er jeg en streng mamma. Det lever jeg ganske greit med.

Jeg er en sånn mamma (og stemor) som insisterer på at barna skal sette skoene sine pent på plass, bære sekken opp på rommet når leksene er gjort, skylle sin egen middagstallerken og sette den i oppvaskmaskinen. Jeg er til og med en sånn som forlanger at podene skal hilse ordentlig og ta folk i hånden, og på at de skal takke når de får noe eller noen gjør dem en tjeneste. Dessuten ønsker jeg at barna skal gjøre det aller meste selv: knyte sine egne skolisser, smøre sine egne matpakker og ta med sine nyvaskede klær inn på rommet. Ikke noe av dette er morsomt, selvfølgelig, og noe av det er til og med vanskelig. Men det er viktig.

Sammen med barna dukker det opp mange klassekamerater og venner hjemme hos oss. Da legger man merke til hvilke barn som hilser, takker, smiler og rydder etter seg. Samtidig er det vanskelig ikke å notere seg de gangene noen går rett inn, sparker støvlene i veggen og dundrer opp trappa uten å hilse. For ikke å snakke om hvilke barn som spiser med kniv og gaffel og hvilke som bruker hendene og raper ved bordet. Dessverre er det sånn at selv om man har valgt å få barn, elsker man ikke automatisk alle barn. Jeg er ikke bedre enn at jeg lett irriterer meg over barn med dårlig oppførsel – men bak irritasjonen ligger en tristhet – på de smås vegne. De vanskelige barna har selvfølgelig ikke ansvar for sin egen oppdragelse. Men det er de som møter konsekvensene av den. Tenker dere over det, foreldre, når dere godtar den dårlige oppførselen til ungene deres?

Å lære noen enkle høflighetsregler er ikke vanskelig, verken for foreldre eller barn, men det er viktig – og det er noe man må øve seg på. Når jeg insisterer på en del ting (rydd etter deg selv, vær snill mot andre, bli så selvstendig som mulig i verden) er det selvsagt for å gjøre mitt eget liv enklere. Jeg ville ikke orket å konstant rydde etter fire barn som bare gjorde som de selv ville. Men det er min private side av saken. Den andre er rett og slett at jeg ønsker at barna skal bli personer andre liker å være sammen med. Jeg vil gjøre det lett for dem å bli likt.

Astrid Lindgren, som det jo er vanskelig ikke å være en stor beundrer av, uttalte at om man gir barna kjærlighet, kjærlighet og mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv.

I 2016 er nesten alt er tilrettelagt for barna våre, de fleste foreldre har fulltidsjobber og tiden med ungene er knapp. Det er fort gjort å la seg friste til å se gjennom fingrene med ting og bare «være grei». Naboer og venners foreldre kvier seg for innblanding i oppdragelsen. Kanskje er det ikke så rart at noen ender opp uten god forståelse av hvor «enkelt» det er å gjøre andre til lags. Men kjærlighet uten rettledning kan føre til at barna tror alt er greit. Å ha ansvar og oppgaver er bra for oss. Våre bidrag i hverdagen, de gjør oss til en del av laget, en i teamet, en som betyr noe. Det lønner seg å være snill, hjelpsom og høflig. Det er ikke vanskelig å forstå – men noen må faktisk fortelle oss det. Og det er de voksnes jobb. For blant barna selv, på skolen (og kanskje også i barnehagen) er det noen ganger de slemme som får størst makt.

Vi må tørre å være strenge nok til at barna våre blir ålreite folk. Vi kan være verdens snilleste mammaer og pappaer selv om vi har tydelige regler, og selv om vi stiller krav. Premien er det ungene våre som innkasserer.

Vi er tross alt enkle, vi mennesker. Vi liker folk som er hyggelige mot oss. Vi sliter mer med folk som ikke er det.

Våre til sammen fire håpefulle (vi har to hver) er ute i verden hver eneste dag uten oss. De treffer andre barn og andre voksne og skal samspille med dem, uten at vi har mulighet til å overvåke og korrigere. Jeg kan ikke vite med sikkerhet at de takker for maten når de er gjester uten meg. Jeg kan bare håpe – og gjenta og forklare til det kjedsommelige.

Men jeg skal i hvert fall ha gjort mitt.

PS. Høflighet lønner seg for voksne også. Mer om det her: Hodet på hoggestabben og her: Gratis glede med glidelås

Les også: En (tross alt ikke BARE) streng mammas bekjennelser. 

Mamma. Men fremdeles først og fremst menneske.

IMG_6743.jpg
De fire her kaller vi gjerne «Fabulous Four». Det stemmer til og med ganske ofte (men ganske sikkert ikke alltid)!

Lagre

Advertisements

81 thoughts on “En streng mamma!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s