Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Du er min statsminister. Du er også mine barns statsminister. Du er statsministeren til mange hundre tusen muslimer, jøder, hinduister, ateister og buddhister. Du er statsministeren til sikhister, bahá’íer, holister og et titalls nordmenn som bekjenner seg til åsatru.

De ikke-troende er i flertall i Norge. Kun 3 av 10 nordmenn oppgir at de tror på Gud*.

I Stortingets spørretime onsdag 16. november besvarte du Knut Arild Hareides spørsmål om Norge skal gjemme bort tro og religion. Du sa at skolegudstjenester er en del av vår kulturhistorie, at julen er en religiøs høytid, og, at det ville være et historisk brudd og «en unnlatelsessynd» å avvikle gudstjenester i skoletiden. Du sa at skolegudstjenesten spiller en rolle i undervisningen. Etterpå bekreftet du til NTB at du mener skolegudstjenester bør være normen i norsk skole og at de som ikke vil gå, avviker.

Knut Arild Hareide må ha blitt overlykkelig over svarene dine. Det ble ikke jeg.

Kulturarv er et hyppig brukt ord når man skal forsvare religionsutøvelse, særlig i skole og andre offentlige rom. Ifølge Wikipedia er kulturarv «den historiske plattformen et samfunn er bygget på». Kulturarv er språk, kunst, musikk og tradisjoner, og omfatter kulturelementer fra alle tider, sosiale lag og etniske grupper. «Vern av kulturarven bidrar til å skape trivsel hos den enkelte, bærekraftige samfunnskår og åpne, tolerante og robuste samfunn», mener det digitale leksikonet. Kulturarven i Norge omfatter norsk og samisk kultur, samt impulser mottatt utenfra som er blitt innlemmet i norsk kultur.

Hva som er en kristen kulturarv, kan diskuteres. Mer interessant er det å tenke over hvorfor kristendommen skal fortsette å være en del av kulturen vår, og hvem som i så fall bør bestemme det. At vi for all del må ta vare på de kristne tradisjonene fordi de er kulturarv, er en påstand som innebærer at vi skal fortsette med noe fordi vi «alltid» har gjort det (hvilket også er feil: vi har slett ikke alltid vært kristne. Vi har hatt andre kulturelle tradisjoner forankret i annen tro – og forkastet dem). Fordi kristendommen har lange tradisjoner i vårt samfunn, er den uangripelig. Jeg synes det er et dårlig argument. Det er mye vi har hatt som tradisjoner som ikke bør føres videre. Det er lite som ikke kan eller bør utsettes for kritisk blikk og nytenkning.

Julen er kanskje kristen for deg, Erna, og det må den gjerne være for min del. Opprinnelig er imidlertid høytiden norrøn, selv om innholdet ble fornyet da kristendommen kom til Norge. For de fleste av oss er den en hyggelig festtid i årets mørkeste måned, en pause i hverdagsjaget og en kjærkommen lomme for kjærlighet, fellesskap og familiesamvær. Det kan være flott i kirken i julen, og alle som ønsker det, kan gå dit så mye de lyster.

Selvsagt skal barna lære om kristendom. Men vær så snill, Erna, la dem lære om, ikke at. Gudstjenester er trosopplæring, ikke undervisning. Du og jeg kan tro så mye vi vil, men tiden er inne for å innse at trosopplæring i skolen er avleggs. Dessuten er det faktisk udemokratisk.

Med retorikken din går du langt å i si at det er det å være kristen som er å være norsk. Men det er det jo ikke. For å sitere Kong Harald: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»

Vi fortjener et samfunn som ivaretar våre felles interesser, uten å diskriminere eller legge føringer for hva vi skal tro på. Og vi fortjener en statsminister som representerer oss alle.

*TNS Gallups befolkningsundersøkelse utført på oppdrag av Human-Etisk Forbund i mars 2016.

Les også: Hodet på hoggestabben

Foto: Pexels

Advertisements

13 thoughts on “Nei takk, Erna!

      1. Ja, det fungerer bra i et område der flertallet egentlig ikke bryr seg. Men hva skjer der flertallet er sterkt religiøse? Hvordan er det der for foreldre og barn å måtte fortelle de andre at vi er annerledes enn dere? Hvorfor skal skolen tvinge familier til å ta et aktivt valg i mot noe?

        Og hvorfor er det foreldrene som må velge? Hvorfor kan ikke barna gjøre det selv?

        Likt av 1 person

  1. Det er selvsagt ikke slik at noen kan tvinges til å delta på en julegudstjeneste. Men jeg klarer ikke å se at noen tar skade av å delta, og jeg synes det er synd om julegudstjenesten droppes for at ikke noen skal føle seg utenfor. Det gjør de nok ikke. Den kristne tradisjonen er viktig i vår kultur, og uansett religiøs oppfatning ligger den til grunn for kulturarv og for vår humanistisk tenkemåte, bl.a. nestekjærligheten. Men først og fremst er dette et spørsmål om kultur, og en julegudstjeneste truer ingen, mener jeg, ikke stjernen i toppen av juletreet heller.

    Likt av 1 person

    1. Jo da, Petter, jeg ser selvsagt poenget ditt (og Ernas)! Jeg mener ikke det finnes særlig belegg for å si at nestekjærligheten er kristen, men det er en annen debatt. Selv om barna ikke tar skade av deltagelsen på julegudstjeneste mener jeg prinsippet er feil – det er ikke de som ikke bekjenner seg til en religion som aktivt burde melde seg (altså barna sine) av, men de som er troende eller av andre grunner ønsker å være med, som burde melde seg på. Skolen er ikke til for forkynnelse, men for undervisning, slik jeg ser det. Jeg personlig har ikke noe imot at barna mine deltar på en gudstjeneste, men jeg synes ikke det er riktig at de skal gjøre det i skolens regi. Jeg mener skolen skal være livssynsnøytral.

      Lik

  2. Ja til PÅmelding. Disse gudstjenestene popper opp i tide og utide, og man må være veldig «på hugget» for å få med seg nøyaktig NÅR de skal foregå. Barnehagen til barnet mitt sa aldri i fra, der kom barna plutselig hjem og sa de hadde fått boller og saft i kirka(!). Det var ikke i forbindelse med jul eller påske, heller. La barna selv få bestemme, og la dem få skrive seg opp selv om de har lyst til å bli med. Alternativet er jo å ta med hele skoleklassen i synagogen og moskeen uten forvarsel. Dét hadde blitt ramaskrik, det. 🙂

    Likt av 1 person

    1. Enig. Deltagelse i kristne arrangementer forsvares med at det er viktig for barna å lære om kristendom, men det er forskjell på å lære om noe og å få høre at det er slik det er. Det FÅR faktisk barna høre i kirken. Og i synagogen og moskeen. Jeg synes ikke det er riktig at verken jeg eller andre voksne skal bestemme hva barna skal tro på, men vil i hvert fall være med på å styre hva slags «informasjon» de får av andre. God fredag!

      Lik

  3. Tilbaketråkk: Det står i stjernene
  4. Tilbaketråkk: Kroppen til Sonja

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s