Jeg skulle ikke kommentere Mannegruppa Ottar. Jeg skulle ikke. Jeg har langet ut mot lavpannede menn før, og vet at etterdønningene ikke går rolig for seg. Dessuten, voksne menn som vitser om voldtekt, grov rasisme og seksuelt misbruk av spedbarn, det er, som Lene Wikander så herlig presist formulerer det: rett og slett mannskultur på sitt aller mest hjelpeløse. De fortjener det ikke.
Men det er et aspekt ved det hele som faktisk er interessant. Og nei, det er ikke hvor motbydelige, skamløse og groteske familiefedre får seg til å bli i selskapet til fire øl og en stengt Facebook-gruppe med likesinnede.
Det er heller ikke hvorvidt vitsene er gamle og muligens, eller muligens ikke, har vært lest opp på Radioresepsjonen i årevis uten å møte kritikk.
Det er grunnen som er interessant. Grunnen til den sydende aggresjonen mot kvinner generelt, og folk som Sophie Elise spesielt. Grunnen til at 40000 norske menn holder seg unna saklig debatt og i stedet hengir seg til sinnagrums i mørket etter at spaghettimiddagen er svelget og kona og ungene har lagt seg.
Enten har Ottar-gutta en annen sans for humor enn alle andre menn jeg kjenner, eller så er det noe annet som skjer. Kan det være slik at det siver fram en egen form for lystighet i avstengte nettkroker der ellers siviliserte menn møtes, der humoren er en annen enn ellers? Der man føler seg ekstra mandig når man fyrer av en vits som for eksempel denne: «Vet du hvordan du får en liten jente til å gråte to ganger? Du tørker den blodige pikken din på bamsen hennes.»
I parentes etter denne artige gåten føyde avsenderen til, i parentes: Nesten litt for drøy. Men bare nesten, der altså. For hallo, dere: Gutter er tross alt gutter.
For to dager siden klikket jeg på Mannegruppa Ottar og så at fire menn fra min venneliste var medlemmer. I dag klikker jeg igjen og ser at jeg har bare én igjen. Ti tusen norske menn har forlatt sitt «mannssjåvenistiske fristed» på bare et par døgn. Det er grunn til å tro at medlemmene flykter fra gruppa ikke fordi de tar avstand fra den, men fordi de vil unngå å assossieres med den negative omtalen Ottar får i media. Det var ikke vitsene om krybbedød og incest som fikk dem til å flykte, men de sinte damene (og mennene) som kritiserte dem for å være der. Gruppa var ikke noe fristed lenger. Det får da være makan til ubehag, også!
«En horribel krenkelsesfest», blir det sagt om kritikken av mannegruppa. Bare fordi man «jazzer litt om voldtekt» og foreslår tvangspuling av knulledukker betyr jo ikke det at man er fullstendig umoralsk, heller. Det er tross alt forskjell på å tulle litt og å faktisk voldta.
Jeg er enig i det. Det skumle er ikke at dere potensielt kan komme til å male veggen med babyblod, men at dere synes tanken er morsom.
For min del synes jeg dere skal bli i Ottar, dere 29000 eller hva det nå er som er igjen.
Jeg tror dere føler på så mye frustrasjon over tilkortkommenhet i samfunnet forøvrig at dere trenger dette stedet hvor noen aksepterer deres kvinnesyn og morbide humor. Som dere så smertelig vet har jo mødrene, døtrene, søstrene og konene deres inntatt både styrer, møterom og boksearenaer der dere før kunne være for dere selv. Der er det ikke lenger innafor å tulle med fitter og mus. Som om det ikke var nok, blir det i økende grad krevet av dere barske menn at dere skal hjelpe til med både husarbeid, barneoppdragelse og bleieskift. Ikke rart dere får behov for en død baby-vits i ny og ne. Dere har jammen ikke mange fristeder igjen!
Ifølge gruppas administrator er det en lang venteliste full av trengende menn som lengter etter medlemskap i tøffe Mannegruppa Ottar. Han må ha mye å gjøre om dagen. Og jeg støtter arbeidet hans fullt ut:
Dere må for all del ikke legge ned Mannegruppa Ottar. For hvor skal dere sinte menn gjøre av tilkortkommenheten og stussligheten deres da?
Dere har nemlig helt rett: den har vi ikke plass til noe annet sted.
Les også: Hodet på hoggestabben
Mai Eckhoff Morseth 
Fantastisk bra skrevet! Den eneste innvendingen jeg har er at denne gruppa antakelig er direkte skadelig for en del, og at det er bra med den negative omtalen med påfølgende utmeldinger. Å være litt opptatt av sitt gode navn og rykte er ok. Det korrigerer atferd,
Å hoppe av noe man ikke lenger ønsker å bli assosiert med er greit. La den gruppa bli så liten som mulig.
Mange av disse mannfolka ser ut til å bli svært stimulert av å møte på så mange potensielt likesinnede, enkle og forbanna menn. Det foregår en storstilt form for påvirkning og man vet jo hva som skjer når det får gå upåaktet hen. En form for radikalisering.. der i dette tilfelle omfattende krenkelser av kvinner ender opp med å bli akseptert.
«Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. Hva målet er, er mindre viktigt for at benevningen skal bruke».
Å true med vold og jazze litt om voldtekt er kult. Jeg tror ikke på admin når han står på nyhetene å sier at det ikke er mulig for dem å fange opp alt. Han er fullstendig klar over hva som foregår.
Dette er en mannsjåveninstisk gruppe der admin ser seg nødt til å ha regler knyttet opp til pedofili. På den annen side er det heller ikke lov å rapportere innlegg. Hmm. Det er liksom ikke nok at pedofili er forbudt ved norsk lov. Og når de nå blir konfrontert med den ukulturen som har utartet seg – totalt grenseløs fleiping om nettopp blant annet pedofili så tar de det ikke til seg da heller.
Det er skummelt. «Vi gir oss aldri» Det står på siden I forbindelse med at de reåpnet den etter at Facebook la den ned.
Jeg krangla i hele går med en facebookvenn som er medlem. Sendte ham en hyggelig melding der jeg gjorde ham oppmerksom på medlemskapet og så var det i gang. Han har iallfall ikke hatt godt av å bli eksponert for dette miljøet. Det at de har denne pedofili reglen syns han er innafor. Det er jo ikke alle som kan loven.
Så at menn melder seg ut er en bra ting tenker jeg.
.
LikerLikt av 1 person