Det er liksom ikke måte på om dagen. Det er Mexico-mur, fjerning av klimainformasjon, uttalt rasisme og forsøk på knebling av media.
USA har fått ny president. Det ble han vi ikke kunne få oss til å tro skulle vinne.
Det er tøft å lese nyheter om dagen. Det er tøft å ferdes på Facebook også. Og vi dras mot sakene, selv om vi egentlig ikke vil det.
Donald Trump gjør meg uten unntak sint, redd eller lei meg. Ofte i kombinasjon.
For en stund siden skrev jeg denne artikkelen om narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det er veldig vanskelig å lese den uten å se for seg et klart og tydelig bilde av den ham som nå har blitt verdens mektigste (bare prøv! Du er god om du klarer det).
Vi har fått en mysende, morsk og selvgod mann som leder av den frie verden. En mann som har krystallklare og enkle svar på vanskelige spørsmål. Som ser seg selv der han burde se et folk og en verden. En mann som mangler evnen til å innrømme feil, eller være åpen om svakheter. En mann med vyer det er vanskelig å ta alvorlig, som gjerne og tilsynelatende enkelt tråkker nedover, også på de aller svakeste i samfunnet han er valgt til å styre.
Jeg er på ingen måte noen ekspert på politikk. Men jeg kjenner det langt inn i margen når mennesker mangler godhet, omsorg og empati. En slik mann har vi fått som vår aller mektigste. Ikke rart vi er triste og sinte. Og ikke rart vi ikke finner annen ammunisjon for disse følelsene enn videoer av se på meg-sjefen som ikke viser omtanke for noen, ikke engang sin kone, der hun står frisert og forvirret bak sin mann og ser livredd ut. Enda reddere og sintere blir vi når vi ser ham gi de aller rikeste og sterkeste makt. Vi vet at verden ikke trenger flere sinte, hvite menn.
Men nå sitter han der. Og vi har ikke råd til å bruke fire år på å hate. Vi kan bruke dem på å slåss for de sakene vi tror på og er opptatt av. Vi kan bruke dem på å spre informasjon, kunnskap og kjærlighet. Vi kan bruke dem på å jobbe for fred, likestilling og antirasisme. Vi kan bruke dem på å hjelpe flyktninger og begrense klimautslipp. Vi kan bruke dem på å delta i saklige debatter og si vår mening. Vi kan bruke dem på godhet og raushet og omsorg for andre.
Om vi ikke kan vinne over en president, så kan vi i hvert fall være president i egne liv, og la være å fylle dem med mer hat enn nødvendig. Alternativet er så innmari begredelig.
Vil du ha tilbake nestekjærligheten? Da har jeg noen forslag. De er nesten like enkle som retorikken til Donald Trump, bare mye hyggeligere.
Gi penger til Røde Kors her. Støtt Regnskogfondet her. Hjelp Leger uten grenser her. Gi en gave til Flyktningehjelpen her. Kjemp aktivt mot mobbing, både på skoler, i barnehager, på arbeidsplasser og i politikken. Smil til en fremmed. Åpne hjemmet ditt for en som ser ensom ut. Si minst fem fine ting til menneskene rundt deg, hver dag. Hold ut. Og plutselig har det gått fire år.
Som jeg gleder meg!
Les også: Dette er narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Illustrasjonsfoto: Pexels
Ett svar til “Hvordan vinne over en president”