Hjernen har tatt ferie

Du vet hvordan man føler seg i hodet de siste dagene før sommerferien?

Aldri ellers oppleves timene så lange, og oppgavene så uoverkommelig. Jeg har funnet ut at det rett og slett har seg slik at vi har å gjøre med en misforståelse mellom meg og min egen hjerne.

Jeg er nemlig på jobb. Hjernen, på sin side, har tatt ferie.

Selv om jeg jobber primært for den kulørte pressen, er det ikke mye som er særlig glamorøst ved min jobbtilværelse som frilanser. Særlig ikke i dag. I fall du ikke skulle tro meg på mitt ord her, legger jeg ved talende bildebevis.

Det er en dag igjen til vi starter ferien.

Og jeg sitter på ørtende timen og glor inn i skjermen mens ordene virker som de sitter fast langt inne i mørket. Jeg har fortsatt en fem, seks punkter igjen på to do-lista, men får ikke krysset ut et eneste ett av dem. Begynner på en oppgave, finner ut at den krever mer av meg enn hva den ferierende hjernen klarer å levere, begynner på en annen, får en e-post og glemmer straks hva jeg egentlig holdt på meg. Spiller to runder Ordspill på mobilen. Setter på kaffen. Mens kaffen koker begynner jeg på oppgave nummer tre, som i likhet med nummer en slett ikke vil seg. Kommer på oppgave nummer to, som fremdeles ligger brakk. Klarer å skrive hele fire avsnitt av en lengre reportasje. Ser på telefonen at motspilleren i Ordspill har gjort et trekk og fått bingo og masse ekstra poeng, noe som gjør at jeg glemmer oppgave to og konsentrerer meg fullt og helt om å legge et ord som er både kløktig og innbringende som svar. Ender med å legge «tisse» til femten poeng, noe som bare er flaut. Husker at jeg egentlig hadde kokt kaffe, men dette er nå så lenge siden at trakteren alt har slått seg av. Drikker en halv kopp lunken og ihjelkokt kaffe. Den er svært vond. Sender en snapchat av meg selv til ferierende venner på jakt etter sympati. Stirrer lenge på listen over mottakere og ser at ingen åpner snappen min, noe som slett ikke er noe rart, ettersom de jo faktisk har ferie og forhåpentlig har noe mye morsommere å finne på. Ser på to do-listen igjen, ingenting å krysse ut. Stirrer i skjermen igjen.

Det tar jammen lang tid å være flink jente når hjernen har ferie!

Men det gjelder å ikke gi seg.

Dette diktet her snublet jeg over for mange år siden, og det har fulgt meg siden. Dikteren, Rabindranath Tagore, var en indisk filosof og forfatter. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1913. Det var nok ikke bare for dette diktet, men spør du meg fortjener det en pris i seg selv.

Eg drøymde at livet var glede. Eg vakna og fann det var plikt. Eg gjorde mi plikt. Og fann at livet var glede.

Takk, Tagore, for at jeg får ha med meg dette. For det er jo akkurat sånn det er. Selv de vanskeligste oppgaver er lette som en lek når du er ferdig med dem. Og ferien smaker best når man har gjort seg fortjent til den.

Så jeg sitter litt til. Klokka har riktignok blitt mye nå, men jeg er faktisk nesten ferdig.

Bare en eneste dag igjen!

Snart er den siste artikkelen sendt, bagene pakket og dieseltankene fylt. Og der, på andre siden av strevet, venter Frida. Og dette:

God sommer! Det har vi jammen fortjent.

Les også:

Derfor må du ha båt!

Kjære Frida

Må jeg slå opp med kosebuksa?