Vondt i båthjertet

Dere som ikke har båt skjønner ikke hvor mye vi båtfolk har å stri med. Hvor tungt det rett og slett kan være å være oss. Særlig på dager som denne.

I dag er det skyfri himmel og 25 røde på gradestokken. Og vi må jobbe. Verden er ikke innrettet for oss som egentlig hører hjemme utaskjærs. Den evner ikke å ta på alvor vår båtofile legning og krever av oss at vi må sitte inne foran en skjerm. Livet selv tar ikke hensyn til hvor fysisk smertefullt det er for oss å befinne oss flere nautiske mil unna vårt hjem på sjøen.

På dager som i dag kjenner vi det meningsløst. Tomt. For vi vet at vi kunne hatt denne utsikten i stedet:

Å være båtelsker er å holde evig nedtelling. Hvor mange dager er det til vi kan dra ut med båten igjen nå? Hvor mange timer? Hvor mange minutter?

Forstår dere hvor tungt vi har det? Vi har vondt i båthjertene våre.

Det er ikke noe i veien med huset vårt, bilen, hagen eller verandaen. Bortsett fra den sviende mangelen på duvende bevegelser, bølgeskvulp og måkeskrik.

Vi jobber, vi steller i hagen, vi følger barn på trening, vi griller, vi beiser veranda, vi sitter i bilkø, vi soler oss. Og hele tiden lengter vi BARE ut på sjøen. Til et kjøleskap på størrelse med en kakeboks og begrenset varmtvann, utendørs dusj som bare av og til virker, og en seng der man må ligge på siden for å få plass (i hvert fall om man, som i mitt tilfelle, deler den med 185 centimeter skipper).

Alt dette – trangboddheten, den manglende komforten, ryggsmertene – synes vi er vidunderlig. Og vissheten om at det ennå står en hel haug av hverdager mellom oss og alt dette, er tung i skipssekken.

Til dere som legger ut Facebook-oppdateringer om at dere er på sjøen akkurat nå i stedet for å jobbe (eller at dere jobber på sjøen), jeg har sett det er flere av dere. Vi må gjøre en avtale. Dere, som faktisk befinner dere på båt akkurat nå mens hverdagen holder oss her hjemme i knestående , dere får varme opp sjøen for oss, ok? Til en rundt 20 grader hadde vært topp. Vi på vår side skal sørge for å kjøle ned hvitvinen.

Vi ses om ni dager og cirka fire timer. I mellomtiden lever jeg utelukkende på deres statusoppdateringer. Og på minnene.

Les også: Derfor må du ha båt!