Veldig, veldig flaut!

– Pappa, skal du gå med den lua der?

– Ja?

– Ute på butikken?

– Ja?

– Ok … er du HELT sikker?

Der var vi i gang. Det var husets eldste barn som startet. Hittil hadde min kjære neppe reflektert over at det kunne være noe i veien med hans rutete caps. Jeg må innrømme at jeg heller ikke hadde tenkt over saken.

Selvfølgelig skjønner du jo at øyeblikket skal komme: ungene skal begynne å skamme seg over oss. Vi som var forbilder så seint som i fjor. Jeg var bare ikke helt klar.

Neste mann ut var min elskede førstefødte. Plutselig, på et kjøpesenter for et par uker siden, skulle mammas kosegutt, han som skulle bo hjemme til han var førti, MINST, ha seg vennlig frabedt sin mors kjærlige arm rundt livet. Beskjeden ble ledsaget av et blikk som fortalte meg at dette burde jeg ærlig talt ha forstått av meg selv.

Og det er bare å svelge kamelene. For gudene skal vite at jeg har brukt mye tid på å være flau over andre selv.

Min kjære far, for eksempel, er evig bohem, og det er jo forbilledlig. Men jeg kan forsikre om at det ikke oppleves som like stas når man er 15 år og opphavet, ganske uavhengig av tid og sted, praktiserer utstrakt nakenhet. Her kunne jeg ha lagt inn bildebevis, men dere skjønner greia. Det tok sin tid å akseptere at skal man ta seg tid til å være flau over foreldre, eller kjæreste, eller hvem som helst andre (Donald Trump, for eksempel, hva kan være pinligere enn ham?), blir man rett og slett aldri ferdig.

Å skamme seg over andre er nemlig rett og slett bortkastede tid og krefter. Jeg har i hvert fall mer enn nok med å være flau over meg selv.

Jeg har derfor for lengst bestemt meg for å så sant det lar seg gjøre, rett og slett avskaffe flauhet på andres vegne. Det er en fin øvelse, og du gjør det omtrent sånn:

  1. Observerer det andre gjør/sier/har på seg/ikke har på seg.
  2. Tenker: Er dette noe jeg kan noe for eller kan gjøre noe med?
  3. Hvis ja: Gjør noe med det (her er det innafor å be sin nakne far om å ta på seg en badeshorts). Hvis nei: Bunt sammen skammen, pælm den i do og trekk ned. Eventuelt flere ganger.

Vi har fire barn i huset som snart entrer tenårene en etter en, og de har garantert ikke vært flaue over oss for siste gang. Måtte vi begrense skadene så godt det lar seg gjøre, og måtte de lære seg å trekke godt ned.

På bildet: Enn så lenge godkjent far (og kjæreste) med lue som dessverre ikke passerte nåløyet.

IMG_9135

Riktig god uke!

Reklamer

5 kommentarer om “Veldig, veldig flaut!

  1. Tilbaketråkk: Den fryktede dagen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s