Akkurat som jeg ikke tror på guder, djevler eller astrologi, tror jeg heller ikke på noen slags forbannelser fra universet.
Derfor tror jeg ikke det skyldes noen slags ond, kosmisk påvirkning at mange oppsummerer 2016 som et ganske bratt år.
Jeg skylder ikke på utenomjordiske krefter fordi mange av mine musikalske forbilder trakk sitt siste sukk i året som straks er over. Jeg antar ikke at valget av en narsissistisk fjompenisse med hentesveis som verdens mektigste har sin årsak i noe som ikke er høyst menneskelig, og som det er vår plikt å ta inn over oss og forstå så godt vi kan. Det samme gjelder Brexit. Sorgen og fortvilelsen og grusomhetene i Aleppo har vi ikke råd til å tilskrive annet enn menneskelig svikt.
Derimot vil jeg minne om dette: godhet avler godhet. Raushet avler raushet. Negativitet avler negativitet, ondskap avler ondskap, og mørke avler mørke.
For 2017 ønsker jeg meg at det blir året da vi åpner dører, deler varme og oppsøker fellesskap og godhet.
Måtte det bli året da vi ikke klandrer guder, djevler eller «de andre». Måtte det bli året da vi tar inn over oss at ansvaret for det vonde som skjer rundt oss ligger på våre egne skuldre, og hvor vi finner kraft og overskudd til å hjelpe når vi kan. Måtte det blir året vi blir litt lykkeligere – fordi vi evner å være det gode vi selv ønsker oss.
Det hele er opp til oss.
Jeg ønsker deg et godt, nytt år med blanke ark og fargestifter til, og håper vi alle har krefter og kjærlighet nok til å gjøre 2017 til et år for raushet, åpenhet, varme hjerter og utstrakte hender.
Mai Eckhoff Morseth 