Hei, Canal Digital!

Nå skal dere høre på meg.

Jeg er en sånn som ikke klager. Jeg pruter aldri, og oppdager jeg at jeg har kjøpt noe som ikke passer eller funker, leverer jeg det sjelden tilbake. Selv om halvparten av tomatene viser seg å være mugne, går jeg ikke tilbake til butikken og forlanger nye. Jeg kaster de ødelagte grønnsakene i den grønne posen, og vasker og spiser de andre. Det er jo dumt av meg. Det er penger ut av vinduet, og butikken får heller ikke verdifull informasjon om at de har solgt en vare som ikke er tilfredsstillende.

Jeg vil helst ikke være til bry. Jeg liker å være snill og grei og å ha en god tone med folk, og det er mer verdt for meg enn 15 kroner i tomater.

Men det går en grense. Velkommen til den, Canal Digital!

Et par uker før jul fikk hele vårt nabolag installert fibernettverk. Som en del av løsningen, måtte vi bytte distributør, fra RiksTV til Canal Digital. Jeg skal innrømme at vi her i huset ser lite på tv. Det går mest i Netflix og nett. Derfor merket vi ikke med en gang hvor dårlig løsningen deres fungerte.

Ikke før lille julaften. Som mange andre ønsket vår familie å innlede jula med Grevinnen og Hovmesteren. Heldigvis skrudde vi på skjermen-en i god tid, og forsto at vi ikke fikk inn NRK. Min samboer ringte dere, og fikk automatisk beskjed om at dere ville kontakte oss tilbake innen 15 minutter.

En halvtimes tid senere ringte dere. Vi fikk beskjed om å foreta noen oppdateringer, resette kortleseren og prøve igjen.

Det fantes ingen nye oppdateringer, og vi fant ingen måter å resette kortleseren på. Dette sendte vi dere e-post om, samtidig som vi nok en gang ba om hjelp. Mailen fikk vi aldri noe svar på.

Vi så Grevinnen og Hovmesteren via nett-tv, og for ikke å gjøre det hele til en altfor stor del av julefeiringen, utsatte vi problemet. Dagen etter sang Sølvguttene også like pent via nett. Det er selvfølgelig ergerlig når ting ikke fungerer, men det finnes tross alt mer alvorlige problemer i verden.

Denne uken ønsket jeg å se et program på TV Norge. Jeg skrudde på skjermen fem minutters tid før programmet startet, og oppdaget at den kanalen fikk vi heller ikke inn. Igjen ringte min samboer til dere, og igjen fikk vi automatisk beskjed om at vi ville bli kontaktet innen 15 minutter. Det ble vi ikke. I stedet satt vi hele kvelden og ventet på en telefon fra dere som aldri kom.

Det er menneskelig å feile, kanskje var dere ikke nok folk på jobb, kanskje ble vårt problem borte i en haug med andre henvendelser. Ting kan skje. Jeg er en tilgivende sjel.

I dag ringte vi dere igjen. Det var bare sju minutters ventetid denne gangen, så min samboer valgte å stå i kø til det ble hans tur. Etter en stund kom vi faktisk i kontakt med en munter kundebehandler hos dere. Det første han lurte på, var hva slags tv vi hadde.

Nå har ikke jeg voldsomt greie på elektronikk, men jeg vet at vi er de hittil fornøyde eiere av en Samsung 42″ flatskjerm-tv som vi kjøpte ny for seks år siden, og som dekker alle våre behov. Da deres kundebehandler fikk høre dette, brøt han ut i spontan latter. «Ja, unnskyld at jeg ler, men jeg er så opptatt av tv og teknologi, så jeg synes det er morsomt når folk har en sånn tv», forklarte han. «Så gamle apparater har vi ikke på listene våre engang!…»

«…Men kanskje dere kunne prøve å gjenopprettt fabrikkinnstillinger? Ellers får dere ringe leverandøren av apparatet», foreslo den lattermilde kunderådgiveren.

Kjære Canal Digital! Jeg ønsker å gjøre dere oppmerksom på et par ting.

Dere ser sikkert mye på tv, så jeg antar at dere har fått med dere at denne verden er full av folk som sulter. De har ikke tv. De har ikke reint vann og mat og medisiner og sånt, heller. Kjedelige saker, det er dere sikkert enige i.

Sånn er det jo heldigvis ikke i Norge. Her sitter vi langt bedre i det. Også her regner man imidlertid at cirka 10% av befolkningen lever under fattighetsgrensen. De sliter med å skrape sammen nok penger til det aller nødvendigste, og denne jula, som jula før det og den før det igjen, var det noen unger her i landet som måtte klare seg uten gaver. I et slikt perspektiv er det kanskje ikke egentlig livsviktig å bytte tv annethvert år (her må dere gjerne si dere uenige)?

Vi lever ikke under fattighetsgrensen i vår familie. Jeg er takknemlig for det. Likevel har vi altså ikke prioritert å bytte ut apparatet på veggen.

Den primære årsaken til det, er nok at vårt seks (altså 6, ikke 16, 26 eller 36) år gamle tv-apparat, inntil vi fikk dere som leverandør, faktisk har fungert til alt vi har behøvd det til. Det hadde sikkert vært «fett» med en enda flatere, sterkere, nyere og dyrere sak. Vi er muligens ikke så hippe og kule i vår familie. I hvert fall har vi klart å finne andre ting å bruke pengene våre på.

Det siste jeg ville gjøre dere oppmerksom på, er at det kanskje ikke er noe mega sjakktrekk å gjøre narr av andre fordi de prioriterer å bruke pengene sine annerledes enn deg. Særlig ikke når du snakker til en kunde som betaler deg penger for å yte en tjeneste bedriften din ikke klarer å levere. En kunde som forøvrig i tillegg betaler for telefonsamtalen.

Siden dere oppgir å være Norges største tv-distributør, går jeg ut fra at dere har kunder fra flere samfunnssjikt. Jeg antar at dere har kunder med ulike typer tv-apparater. Kanskje har dere til og med lyst til at enda flere skal betale for tjenestene deres? Da foreslår jeg følgende:

1. Sørg for å være en leverandør for alle. Også for dem som har eldre tv-er enn dere selv.
2. Tilstreb å levere tjenester som fungerer.
3. Vær tilgjengelige på telefon og e-post.
4. Ikke gi løfter om å yte tjenester eller punktlighet dere ikke klarer å levere (pausemusikken deres er også moden for oppdatering, særlig etter førtifemte gjennomhøring).
5. Ikke le av kundene deres. Her kan et vanlig kurs i skikk og bruk for kundebehandlerne deres være en god idé.

Sånn, værsågod, det var fem helt gratis tips fra meg!

Hvis dere ikke allerede har skjønt det, kan jeg fortelle at jeg slett ikke synes det er flaut å ha en seks år gammel tv. Da blir jeg mer flau over å betale noen penger for å gjøre narr av meg.

Med vennlig hilsen misfornøyd (om ikke målløs) kunde

Oppdatering, 12. januar kl 19.45: Etter nok en gang å ha lyttet tålmodig til pausemusikken til Canal Digital, traff min samboer denne gangen på en hjelpsom, høflig og hyggelig kundebehandler. Han fant straks feilen (som ikke lå i vår forhistoriske tv, men hos Canal Digital selv, surprise, surprise), rettet den på sekundet og beklaget. Det hjalp ganske mye. Men ikke helt.

God kveld!

Illustrasjonsfoto: Pexels

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre